ANSIKT TIL ANSIKT – 5/14 (s.35-37) *Sigve Lauvaas

Ill.foto

35.

STILLE

Stille glir vi inn i valsen,

Og fra hverandre.

Stille blir vi en krusning i vannet,

Borte mellom skyene,

Flyr til evigheten, flyr som engler

Og forsvinner inn i himmelen.

Stille setter vi spor

Og reiser bort alene, reiser

Mellom høye hus til kirketårnet

Som kimer veien frem

Til Oljeberget.

VI BLIR

Vi blir det vi er, det vi var

Bestemt til å være.

Vi blir gjennom verden en foss,

En strøm av ensomme små

Som lengter å finne den ene.

Vi blir på vår post

Og strekker oss utover, flyr

Mot en stjerne, et mål som blinker

Og kaller oss hjem.

Vi hører jo til et sted i det fjerne,

Vi vandrer fra fødsel til grav

Med hellige vinger.

Vi sover, og våkner uthvilte, rene.

Livet forteller hver dag

Hvem vi er.

DU

Du som er i mine armer nå,

Med musikk og sang,

Du er en lilje fra Jerusalem.

Du senker ditt lys over mitt hjerte,

Og jeg føler meg rik i ditt navn.

Du løfter meg til himmelen med dine ord.

36.

TO

Å være to i unge år,

Blåse i seljefløyte.

Å være tone år for år

Som sol og vann.

Å være to som elsker livet,

Alt som livet har.

Å være dette hjem for to,

Et fjell med dype røtter.

Å være denne jordvarme

Som gir og gir og gir.

Å alltid være nær igjen

Til engelen kaller sine.

Å elske, sove, være glad

Og fri som fugl i livet.

Å takke Gud for hver en dag,

Gir styrke til hverandre.

ORD

Ordet ble gitt oss.

Vi bærer ordet i munnen.

Det synger i greiner og tak.

Ordet forkynner og bærer verden.

Sannheten lyser i ord.

Som en guddommelig skikkelse,

Som en fakkel er ordet vår ledestjerne

Som vokser og bærer barnet.

Vi elsker og løfter armen mot dagslyset.

Ordet gir oss innsikt og trøst.

Vi våkner i rommet med vinger.

Vi reiser med ordet i vår munn

Og skjelver når kvelden kommer.

Vi er jo alene igjen uten lyset

Og varmen fra det gåtefulle ordet,

Som menneskene klamrer seg til.

Ordet og navnet er vårt hellige håp.

Vår tanke fylles av skjønnhet.

Fra dypet stiger vår ånd mot Gud.

37.

SKRIVER

Lyset skriver seg inn,

Barnet skriver seg inn

Og skaper historie for all tid.

Natten skriver i fjellet

Og mørke trær skriver.

Vær og vind skriver over hele verden,

Og barnet lyser med tusen øyner.

Gras og lauv skriver livet.

Barnet lever sitt liv

Og skaper et rom av roser.

Vegger og tak skriver.

Hus skriver fra år til år, gjennom mørke og lys.

Hver dør, hvert vindu møter oss

Som kraft som bryter,

Som bølger på alle verdens hav.

Vi skriver på veien, på vår vandring,

Og taler med vinger.

Vårt hjerte skriver i stjerner at vi er til

Som en del av regnbuen,

En farge, en tone som skriver og skriver.

SAMLER FRØ

Jeg samler frø,

Jeg bæres frem av engler.

Jeg er et lysbarn, født under stjerner.

Jeg bøyer meg for sol og måne.

Mine frø skal vokse, spire inn i livet.

Som en oase skal jeg leve.

Mine frø skal fly med vinden.

Jeg er elsket for å samle,

Elsket for å være lys i verden.

Ordet synger nye år og nye drømmer.

Over grenser synger frøet.

Jeg er født til denne kloden

For å bære himmeltavler,

Mosaikk til skapelsen og livet

Fra begynnelsen. 

Havre-Ill.