ANSIKT TIL ANSIKT – 5/14 (s.24-28) *Sigve Lauvaas

Morgensol-Ill.

24.

MITT LIV

Dette er mitt liv:

Ansikt til ansikt i jublende vind,

Sterkere for hver dag,

Høyere enn skyer,

En vev i blått.

Jeg flyr.

Jeg seiler over havet

Og slipes som fjell.

Mitt liv formes i smeltedigelen

Som alt levende.

Jeg er en del av universet,

En del av skapningen.

Jeg er et mønster.

Gjennom mange år har jeg levd.

Nå blekner mine tråder.

Mitt liv knytter seg sammen

Og lyser som glør.

Jeg forteller mitt liv

Inn i en ny tid.

HENDER

Hendene mine er tangenter.

Jeg spiller på mange strenger.

Og aldri er jeg alene.

Noen hører meg, noen ser meg

I det uendelige rommet.

Jeg er et bilde som fanger sollyset.

Jeg lyser farger og ord,

Bølger av musikk.

Jeg maler hele verden.

Mitt liv svinger seg i vinden

Og maler opptakten til en ny vår.

Mine hender ruller over pianoet.

Intense toner snur seg

Og roper ditt navn:
Er du min gjest i kveld?

ER du mitt bilde i kjærlighet?

25.

TANKER

Alle mine tanker ligger gjemt i et skall,

En vidstrakt åker ved havet.

Med årene søkker mine tanker i myr

Og lagres for ettertiden.

Jeg fødtes til jord som åndelig gull

Og flakket til huset var bygget.

Nå sitter jeg i mitt slott og ser

Ringer i vannet.

Jeg føler og preges av tusen lys,

Og skygger fra alle sider.

Hvor skal jeg av med min tankeflom?

Jeg fødes på ny med tiden.

ROM

Du gav meg et rom i din bolig,

Og jeg ble en trofast bror.

Og kirken fikk spir. Og forsoning

Ble utøst over hele vår jord.

Du gav meg et liv å forvalte.

Med ordet lyste din sti.

Og kirken og rommet ble synlig

For alle som hører deg til.

Vi vandrer i rommet, i tiden,

Og gripes av farger og prakt.

Du pleier ditt barn, så det vokser.

Av kjærlighet gir du oss makt.

Og rommet speiler din himmel

Så vi kan synge i kor.

Som fugler, vi flyr i ånden,

Og grenser blir sprengt på jord.

Du gav meg en bolig, min Herre,

Du velsignet mitt arme liv.

Ditt ord er et lys på min reise.

For evig - jeg hører deg til.

26. 

LYS

Det stråler lys fra ditt ansikt.

Ditt ansikt lyser, og gir oss fred.

Ditt gode og varme ansikt

Skaper trygghet i mørket.

Ditt ansikt lyser over havet

Til Amerika.

Et uendelig lys i hånden.

Lyset salver vår sjel.

Lyset flyr som fugler fra ditt ansikt.

Og du er min venn, søster og bror.

La oss lyse i dag

Mens tiden dirrer i trærne.

Og lek med meg på veien

Til paradis.

JEG FØLGER DEG

Jeg følger deg over alt.

Du er min sansende snødronning

Som beveger meg.

Jeg klatrer i dine trær

Og sanker frø for en lang vinter.

Natthesten lyser på veien

Til en endeløs fest.

Jeg følger deg med øyner og munn.

Mine ord skal holde deg våken.

Jeg renser jorden for slagg,

Og lyser når tiden kaller.

Du er min elskede.

I ensomme timer roper jeg navnet.

Min snødronning kommer

Og lukker meg inn til seg.

Før elvene tørker ut

Er jeg i frukthagen din, og lyser.

Jeg gir av mitt lys til verden,

Og min elskede skal arve meg.

27.

FARGER

Farger og former forteller,

Lukter og smak

Kjenner ingen grenser.

Alt vi ser og hører forteller.

Hvert menneske forteller sitt liv.

Fargene våkner i oss etter hvert.

Årene ligger i fargearkiv.

Fargene får oss til å se dypere inn

I vår mysterieverden

Av ukjente partikler av liv.

Vi kan ikke ta lyset tilbake.

Fargene trenger lys for å vise seg frem.

Og verden er deres hjem.

Her kan vi fange lys over alt

Og farge vårt liv.

BERØRING

Takk for alt som berører mitt hjerte

Av glede og sorg.

Takk for de bugnende trær

Som kranser vår jord.

Som ansikter stikker de frem sin panne

Og byr oss å komme nærmere.

Trærne flommer over vårt liv

Med kyss og vennlige klapp.

Lyset løfter oss høyere opp

Så vi kjenner at vi er ett med de hellige trær

Over hele jorden. Og på himmelbuen

Teller de oss som blomster

Fra en annen virkelighet.

Vi vader i lys og farger hver dag

Og kjenner at vi hører til.

Likevel lengter vi bort når kvelden kommer.

Vi strekker oss for å berøre himmelen.

Du fyller oss med din sjel.

Vi tilhører deg. Du berører mitt hjerte.

28.

VERDEN

Verden stuper en dag.

En dag er jeg alene igjen

På en øde slette.

Jeg vandrer gjennom en øde verden

Og kjenner ingen, uten deg.

Verden stuper ifra meg,

Og alt blir svart, som i Sahara.

En dyster stemme roper i sanden:
Du er en av oss.

Jeg går lenger og lenger,

Og lengter etter en oase, så jeg kan leve.

Jeg hører skrik fra villdyret,

Men ser ingen, og klarer å sove.

Verden stuper en dag,

Men jeg er her, og svømmer i farger.

Jeg vandrer som en pilegrim

Og lengter etter lyset.

Jeg kjenner ingen, uten deg.

VÅR

Om vinteren kommer,

Så vil det alltid komme en vår med sprudlende lauv

Og blomster som spiller og synger.

Våren favner oss som et barn

Og gir kyss og klem, og beveger oss

Mot en bugnende sommer.

Våren rekker ut sine hender og løfter oss høyt

Som stjerner og villgress.

Og vi blir båret gjennom livet av vår.

Om vinteren dekker over graver og fjell,

Vil vi alltid være der som frø - til våren kommer igjen

Og gir oss en ny pust av himmelsol.

Blomster kranser vår jord-Ill.