 |
| Ill.foto. |
31.
JEG
GÅR
Jeg
går på verdens landevei,
Og
himmelen er mitt tak.
Jeg
strekker meg for vær og vind,
Og
bryter grenser over alt.
Hvert
sekund har tiden overmakt,
Og
gir meg mål å leve i.
På
veien har jeg spunnet tråd
Som
fletter meg til folk og dyr.
Naturen
lever i min kropp.
Jeg
lengter blåe fjell i horisonten,
Til
eget hus ved Lysefjord.
Jeg
hviler meg, som Kafka,
Inntil
hundre år,
Til
veien føles lett igjen,
Og
jeg kan fly.
VANDRER
Alle
jøder vandrer mot sitt mål.
Vi
er tilskuere i verden,
Og
trakter etter venner i naturen.
Vi
er et rastløst folk
Som
gripes av det lille strå.
Alt
er skapt av Gud.
Vår
tanke ruller over jord
Som
sol og måne.
Snart
er vi trette av å gå
Og
finner oss et hvilested
Med
vann og brød,
Så
vi kan sove.
TANKE
Vår
tanke er utmattet. Visdommen taler ikke klart.
Vi
er på vandring over jorden til dødens piler treffer oss.
Med
ord blir livet vevd.
Et tilfluktssted vil favne våre bønner.
32.
ANSIKT
Vi
sitter ved bredden av hverandre,
Ansikt
til ansikt med livet.
Virkeligheten
er vår pust.
Våre
ansikter speiler seg i vannet.
Jeg
kjenner et kinn mot mitt kinn,
En
hånd i min hånd.
Ømheten
vekket meg til tårer.
Vår
underlige verden er her.
Vi
sitter med melk og honning
Og
erindrer barndommens rike.
Synlige
for hverandre favner vi dette livet.
Alt
skal vi gi til hverandre.
Vi
eier hverandre for alltid
Og
brenner av kjærlighet.
Vi
er som fuglen på mønetak
Og
hører frihetsklokker som ekko i fjellet.
KJÆRLIGHET
Hvis
vi elsket mer, ville ingen dø.
Ljåen
leter i graset.
Bestemor
sitter ved rokken for siste gang,
Men
kjærligheten synger i alle land:
Småfolk
skal også bli store.
Bestemor
synger for barn og barnbarn,
Og
velsigner slekten som lever.
Kjærligheten
skal vokse på jord,
Og
kornet skal modnes, graset skal gro,
Og
himmelen skal gi ly til alle.
Min
sjel synger i vind og vær.
Skyhøyt
skal tonene stige.
Vi
elsker mer, år for år. Og alle vil se
En
sommerdag, uten krig og frykt.
Av
drømmer og syner skal verden lyse.
33.
JEG
SER
Jeg
ser på alle damene, og herrene,
Som
går så tett i sammen.
De
fryder seg, og måler seg.
For
noen er det jammen flott
Å
se seg selv i speilet.
Jeg
vandrer rundt i byen litt
Og
ser et utstillingsvindu.
Her
er der mye pynt og stas.
Men
ingenting i verden er så flott
Som
denne ene.
Jeg
ser litt hit, og så litt dit.
Her
er så mange pene.
Jeg
kunne nesten gått i knas
Av
alt jeg ser.
All
verdens stas, er ingenting
Mot
det jeg ser i blinde.
ÅR
Hvor
mange vårer har jeg hatt?
Hvor mange vintrer?
Hvor mange vintrer?
Hver
sommer er jeg helt forlatt.
De
andre drar til Syden.
Jeg
speider etter noe stort,
Et
fjell med utsikt over alt.
Jeg
ser et følge komme nærmere
En
gammel kirke.
Jeg
bøyer meg for vind og vær.
Hvert
år har sine plager.
Men
gleden kommer til mitt bryst
Som
kjærlighet og varme brød.
Høyt
vil jeg vandre dag for dag,
Og
bygge meg et himmelslott.
Hvert
år er tavler i min bok.
Og
tidens ekko taler.
34.
KYSS
Jeg
kysser vintersol og snø,
Jeg
hører havet klapper.
Jeg
kysser mark og eng og bø.
Gud
ser at jeg er tapper.
Jeg
finner venner over alt,
Og
lykken er min høytid.
Tenk
livet, det er kjærlighet
Som
vokser over skyer.
Jeg
kysser lyng og alt jeg ser.
Jeg
er blitt helt fortryllet.
Tenk,
jeg er født til slekten her,
Til
det forunderlige livet.
MØNSTER
Jeg
ser mønster i mennesker.
Prest
og klokker går i takt.
Alle
mennesker er vevd i et mønster
Med
farger og form.
Det
lyser mønster over alle hus,
Og
ansiktene taler sakte.
Jeg
ser mønster i trafikken.
Og
alt peker frem mot noe stort.
Se,
fødselen er på gang.
Og
det er julekvelden.
KLOKKER
Klokker
slår pling plong. Sannheten skal frem.
Jeg
kjenner veien til og fra et klokketårn.
Om
natten kommer englene med hvite kapper.
De
synger hele livet i mitt bryst: Kom hjem igjen,
Kom
hjem til Ordet, og smak mitt brød,
Velsignelsen,
og Amen.
Og
klokkene ringer elleve, og orgelkrakken står tom.
Men
englene spiller i månelys for alle som vil hjem.
Og
klokkene slår pling, plong. |
| Lyngblomst-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar