 |
| Illustrasjon Ukjent |
6.
ANSIKT
Det
lysner i skogen.
Ansikter
møtes.
Lauvet
legger seg ned
I
gullsol, eld.
Det
drypper fra trærne
Honning.
Oase.
Vannet
strømmer i bekker og elv.
Du
griper i hender.
En
skog av trær følger deg
På
veien til alderdommen,
Og
en nattergal.
Det
lyser en stjerne.
Ansikter
lyser for siste gang.
På
jorden er fred.
Velsign
mine barn
Som
hulker i gyllen åker.
Lær
meg å se.
STILLE
Fuglene
synger aldr mer
For
meg, for meg.
De
stuper og synger for andre.
Mine
svaner reiser sin vei
Og
kommer aldri igjen.
Evig
er de borte for meg.
De
lever i stillhet, i et annet rom,
Der
roser aldri dør.
VÅR
Våren
kommer og blir borte,
Og
kommer igjen med større kraft,
Som
en tømmerhogger.
Våren
svinger over tunet
Og
gnistrer i nye blomster, og lauv.
Våren
lyser i tusen øyner,
Før stillheten etterpå.
7.
VI
LEVER
Vi
ønsker til lykke.
Vi
lever,
Sannheten
lyser vår vei.
En
evighet stråler fra taket.
Jeg
skriver et himmelbrev
Og
tenker på deg.
Vi
fyller vårt hode med minner
Og
strekker en hånd imot.
Vi
lever og gir av vårt indre
Bunter
på bunter med ord.
Vi
lever et øyeblikk her nede
Og
deler kostelig gull.
En
blomst mens vi lever skal lyse
Selv
i den dypeste jord.
Hvert
ansikt jeg møter i livet
Fyller
min kropp med lykke,
Sannhet,
visdom og makt.
Hver
tøddel i alfabetet,
Og
øynene dine,
Skal
male min nye drakt,
I
stjernevev.
FØDT
Født
er jeg til å elske,
Født
er jeg til å dø.
Jeg
er født av en kvinne,
Og
forstår at jeg må gå veien alene.
Jeg
beveger meg, og går sakte
Mellom
høye fjell.
Mine
brødre og søstre skal også frem,
I
samme retning, mot samme mål.
Jeg
er født til å omfavne
De
levende og hjelpe de forkomne.
Jeg
retter hodet opp.
Stjernen
skal lede meg nå.
 |
| Ill.foto. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar