4.
SKRIVER
Jeg
skriver
Og
viser det samme ansikt.
Men
jorden går rundt
Og
skrivebordskuffen fylles.
Hva
gjør jeg med alt?
Hvordan
oppbevarer en minner?
Ordene
strekker ikke til
Og
vi sitter alene igjen.
Jeg
skriver og dyrker min hobby.
Min
lidenskap er blitt levebrød.
Uten
ordene, er jeg ikke frisk.
Da
vil sykdommen trykke meg ned.
Jeg
skriver om løken
Som
redder verden med vinger.
Jeg
dekker over fremmedfrykt
Med
kjærlighet.
VEIEN
Det
nytter ikke å gå halve veien.
Alle
må gå veien helt frem.
Her
bor jeg. Her er mitt hus, mitt hjem.
Jeg
omgir meg med en skog av trær.
De
tilhører meg.
Landskapet
er veien. Mine bevegelser
Trekker
lasset, og jeg kan ikke stoppe nå.
Veien
er mitt liv. Jeg er født
Med
kart og kompass.
Jeg
må bare lære å bruke det.
Jeg
er født for å overleve.
Jeg
er en båt på havet.
Jeg
bønnfaller himmelens Gud,
Og
skriver på veggen:
Hjelp
meg over.
Hjelp
meg i land på andre siden,
Uten
redsel og smerte.
Jeg
har gyldig pass.
5.
UTSIKT
Mitt
liv er en utsiktsrampe.
Jeg
ser mange mil.
Kornåkrer,
skog og fjell er venner.
Jeg
tråkker i vei.
Jeg
klarer meg uten bil,
Og
er ganske sprek.
Jeg
ser etter hvitveis og lyng,
Og
har utsikt til paradis.
Jeg
har en visshet.
Bare
det beste er godt nok
For
den som vil bygge og bo.
Jeg
ser over vinduskarmen
En
måne som stikker frem.
Mitt
liv er en fargerik vev.
Jeg
spiller, og lytter til bekken.
Naturen
er venn med oss alle.
Jeg
hviler når solen går ned
Og
passer perfekt i rommet.
MÅNEN
Månen
smelter, solen stuper.
Jeg
er våken, men trenger selskap.
Jeg
ser, og lytter til motorveien.
Jeg
føler ømhet for alle svake.
Jeg
føler smerte når noen dør.
Behold
min latter. Jeg er tidlig oppe.
Se
min lampe. En månesigd.
Jeg
leser dikt for mitt arme hjerte.
Og
månen lyser veien min.
Hvis
jeg vil, kan jeg gå i fjellet
Og
møte hubro og nattergal.
Jeg
teller dager og spår været.
Snart
er det sommer og eventyr.
Og
månen blinker og gir nye krefter,
Et
lystig hjerte til far og mor.
Jeg
lever lenge, og over evne
Jeg
er en tjener på denne jord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar