ANSIKT TIL ANSIKT – 5/14 (s.1-3) *Sigve Lauvaas

1.

STILLHET

Du gir meg stillhet, stillhet.

Dine grenser er dype furer i mitt kinn.

Du kommer tidlig, solens øyensten,

Min nattergal.

Du er en skjønn erindring.

Et barn, et himmelblikk, en gud.

Du gir meg vårens dugg, et kyss på pannen.

Og jorden er min seng, min hjerteseng.

Du stiger over hei og himmel,

Og strømmer over meg

Med nådig regn.

Du kommer stille, som musikk, min kjære.

Du kommer som en svale, dunlett, mild.

Og stjerner åpner sine dører,

Og jeg er der.
I stillhet er jeg bare din.

SOL

Over alle åser kommer solen krypende.

Over alle grønne trær er gull.

Jeg speiler meg i en silkekappe.

Vidunderlig er du som gjør meg rik.

Og alle fugler spisser sine ører

Når solen spiller opp i vårens dans.

Da kommer smigrende de unge damer

Og strekker armer, ben, - og soler seg.

Men solen er en terning alle dager,

Og kommer når vi mest trenger den.

Som bjørnen går den i vinterdvale,

Men lyser opp når kulden er som verst.

Solen klapper oss på aksla som en ridder

Og stråler frem på høvisk vis.

Takk hver en dag for dette store under.

Solen dekker bord for prinsesse og for prins.

2. 

LYKKE

Det er en stor lykke i livet

Å vite hvilken verden en lever i.

Å vite at en eksisterer sammen

Med millioner andre, gjøre en sterk.

Det skaper perspektiver å se horisonten,

Og vite at der er noe bortenfor alt.

Vi kan sammenligne oss med stjerner,

For vi er skapt til å lyse for andre.

Vi kan løfte blikket, og vi kan stige høyt.

Fra den ytterste borg, eller fjell,

Kan vi se over alle grenser.

Et sted der ute er Gud i sitt bilde.

Jeg har også et bilde, og et hus å bo i.

Det er en lykke å være to.

Alle burde ha noen å snakke med.

Alle burde ha en venn i livet.

BØKER

Bøker kan snakke.

Den som har bøker, er ikke hjemløs.

Den som kan lese, kan finne liv i gamle skrifter.

Folk sitter på stranden og soler seg.

Noen leser, og beveger leppene.

Mennesker når hverandre med ord, med bilder.

Et kors forteller om Jesu død og oppstandelse.

En mur forteller om grenser.

Alle som kan se, har øyner som vinduer.

Jeg ser deg gjennom luften. Jeg fornemmer ditt nærvær,

Selv om du bor et annet sted på kloden.

Din kjærlighet forteller hvem du er.

En gang kan bøker bli bilder som åpner seg, ansikter

Som forteller hva hjertet er fylt av.

En gang møtes vi ansikt til ansikt over hele verden.

Da er vi i Noas ark.

3.

HAV

Havet har mange ansikter,

Og fjellene ser på oss.

Selv kaller jeg landskapet til meg

Når jeg er ute og går.

Vi føler oss alene, gjerne,

Og tenker smått om stort.

Vårt ansikt løfter pannen,

Og livet kommer imot.

Havet bølger som i fordums tid,

Og snart faller det til ro.

Som et menneskebarn sover det

Og samler energi.

Det bunnløse havet roper

Og synger til hele verden.

Havet angår oss alle.

Snart reiser båten ut.

Som i et vindu ser vi havet,

Og tømmer som flyter mot strand.

Skal vi bli de siste som berges,

Når brottsjøen knuser alt?

Ja, var vi en båt på havet i dag,

Et gullfat for alle på jord,

Så kunne vi oppleve lykke og fred,

Å gi av vår overflod.

MYE NYTT

Arme menneske. Her har skjedd mye nytt.

Bare i min tid på jorden

Har datamaskinen fått sin plass.

Hesten ble nesten utryddet,

Men er nå blitt et statussymbol.

Vi bygger ikke kirkebygg lenger,

Folk har det travelt med sitt.

Men, Gud, som styrer verden, smiler

Når alle menneskehender sover.     

”De har godt av å sove ut.”