ANSIKT TIL ANSIKT – 5/14 (s.18-19) *Sigve Lauvaas

18.

MITT LIV

Mitt liv er et ansikt som lever

Med dype furer, og smil.

De endeløse vidder i verden

Smelter i et gyllent sekund.

Det er tiden som tar meg til skue.

Ansiktet lyser i smil.

Og alt som er, vil jeg smake.

Jeg hilser, og kysser din munn.

Jeg skal bestige det høye tårn,

Og skrive på himmelberget.

Ditt navn skal for evig lyse fred,

Og forme mitt liv, og velsigne.

DAGER OG NETTER

Tiden går sakte for noen,

Og hurtig for den som er gammel.

Toget raser av sted, som livet,

Over hele himmelbuen

Jeg drømmer om et hjerte

Som elsker meg, som tørster etter Gud,

Som elsker alt som lever

Som et lite barn som skriker

Etter mer av alt.

Dager kommer, netter legges øde.

Bare sus i trærne høres,

Og bølgene på de syv hav.

Menneskene samler skatter på jorden,

Og dør ganske alene,

Beruset av livet.

Ingen titler, ingen navn kan dekke over tiden.

Den kommer som en foss, som en endeløs elv,

Og begraver oss

Før jorden smelter, og alt blir nytt.

Tiden rulles inn, som et teppe, og vi er i paradis.

Fremtiden kommer imot oss.

Fremtiden begynner nå.

19.

ROSER

Verden er full av roser.

Vi er roser for hverandre.

Vi løfter hverandre med kraftfulle hjerter.

Og ansiktet lyser i tusen farger.

Vi kler hverandre med smil.

Vi er praktfulle stjerner på jorden,

En bukett roser for en ny tid.

Om tiden forgår,

Er vi roser i det uendelige,

Over alle grenser.

Vi føler, og kjenner at vi hører til.

Vi erobrer verden på nytt og på nytt.

Hver dag er en erobring.

Og vi plukker blomster

Så lenge det er lyst.

Det er kjærligheten so m driver oss.

Vi er mennesker. Vi er roser som lyser

Og kysser hverandre med smil.

VERDEN

Verden er min.

Jeg legger mine ører til jorden.

Jeg løfter jorden inn til meg

Og drømmer om å favne den ene.

Til sammen er vi engler som elsker å fly.

Vi flyr, og synger lystige melodier

Om en lykkelig barndom.

Vi bygget hus og giftet oss,

Og får mange barn.

Verden var min,

Så ble den delt i tusen biter,

Så hele menneskeheten fikk plass.

Jeg var en rastløs sønn, en vandrer.

Som huleboer levde jeg en tid.

Så ble jeg en pilegrim på vei til Jerusalem,

Den evige stad. Jeg kjenner jeg lever.

Verden favner meg.

Jeg føler at noen tar i meg.

Tiden lever i meg nå.

ANSIKT TIL ANSIKT – 5/14 (s.16-17) *Sigve Lauvaas

Illustrasjon-Blomst

16.

FRIHET

Har jeg forstått hva lykke er?

Hva sannhet er?

Hva evighet er?

Har jeg forstått hva livet er?

Vi byr oss frem i parken, på torget.

Vi strekker hender i været

Og ser etter stjerner.

Vi er morsomme, nakne,

Og krummer halsen etter været.

Har vi forstått forskjell på rett og galt,

Lys og mørke?

Kan vi se hverandre i øynene?

Kan vi se Gud i landskapet?

Er vi våkne?

Vi har fri het og fornuft,

Og vi fyller våre beger med kraft

For en hard vinter.

Vi vil overleve orkanen.

Vi vil overleve tomheten,

Og bli til noe.

Vi vil reise oss for ordet,

Og juble og glede oss over våren,

Den endeløse våren

Som skaper liv,

Som vekker opp døde.

Vi finner hverandre i frihet,

Og maler huset hvitt,

Med innskriften: Velkommen hjem!

KALLER

Vi kaller hverandre frø, korn, frukt.

Vi opplever glede i vinduskarmen, i parken.

Vi hilser med lydløse tøfler

Og bærer over med hverandre, løfter

Den som har falt, og strekker oss etter lyset.

Vi kaller på lyset, og står i utsiktstårnet og speider.

Kommer våren snart? 

Og hvem banker på døren i dag?

17.

PRESENTERE

Vi kan ikke presentere hverandre

Uten å være i samme bilde.

Selv maleren kan ikke gjemme seg.

Enhver som skriver,

Ja enhver som lever, må vise seg frem.

Det er en livslov uten grenser:

At vi hører til!

Mennesker imellom går i takt

Og lager spor, veier, musikk og sang.

De vandrer og taler med hele kroppen.

De viser sine evner, og presenterer seg

Som fremragende skapninger.

Ordene røper hvem de er.

Arme mennesker, med utsikt,

Går i takt for hverandre. De erobrer nytt land,

Og seiler på havet, skriver bøker,

Og blir aldri glemt.

HUKOMMELSE

Kan jeg nevne det?

Jeg har ikke lenger bruk for huskeliste.

Jeg får det jeg trenger,

Og innskriften på veggen forteller

Hvor jeg er og hvem jeg er.

De andre kommer tilbake.

De blir sett og hørt. Vi spiller sjakk,

Og unnviker trafikken.

Vår motor er avgrenset.

Jeg sover ikke, men tar vare på minner,

Sanker spor langs veien,

Og lokker fuglene til meg

Når vinteren kommer, er alle hjelpeløse.

Jeg klarer meg. Hukommelsen fungerer.

Jeg ber Fader vår, og tenker på Gud.

Så er det morgen. I tusen år

Har vi glidd gjennom dette landskapet.

Arkeologene graver i jorden.

Fra Israel-Ill.

ANSIKT TIL ANSIKT – 5/14 (s.14-15) *Sigve Lauvaas

Blomst fra Israel.

14.

LEVE

Det er selvfølgelig å leve.

Min sjel surfer på vannet.

Jeg tenker høyt.

Soloppgang hele livet,

Midnattssol, og en trivelig natt

I Lyngenalpene.

Livet er et mysterium.

Vi er en frukt som nøtter og frø.

Vi flyr til et fedreland.

Måkene skriker. Kaos i trafikken.

Vi spekulerer å flytte snart

Til huset på Prærien.

Jeg lever, og jorden er rund.

Jeg surfer, jeg flyr,

Og jeg lærer språket ditt.

Snart er det soloppgang igjen.

Jeg er lys - med vinger.

Selvfølgelig lever jeg.

SYN

Jeg har langsyn, kortsyn. Jeg ser

Og har luktesans. Jeg hører,

Og kjenner min ømme hud.

Jeg ser inn i ditt hjerte.

Jeg sirkler rundt de andre

Og vagler meg.

Det er natt i Jerusalem. Jeg er våken

Og hører mannen ved siden av

Snorke som en mølle.

Kornet modnes. Markedet er frodig,

Som vanlig. Jeg kjøper frokost

I en familie restaurant.

Trafikken snegler forbi holdeplassen.

Jeg har kurs mot et kloster i Negev.

15.

AVSTAND

Jeg ser deg på mils avstand.

Vi spiser sammen, ligger sammen

På mils avstand.

Det øyet ikke ser, kan jeg fornemme.

Du er et geni, og jeg har fanget deg

I kjærlighetens garn.

Jeg er fortapt i dette bilde,

Og jeg ser din kropp fra en høy stjerne.

Dine øyner funkler hele livet.

Jeg hører ditt hjerte slå 3X3 slag.

Velsignet er du blant kvinner.

Velsignet er ditt avkom, Maria.

TOG

Hurtigtoget raser av sted,

Og vi er med til en fruktbar slette,

Mens toget raser videre fra stasjon til stasjon

Og knytter verden sammen.

Alle som satt på toget, utenom oss,

Glante i aviser eller surfet på nettet.

De levde i et skall som brøt alle grenser

På vei hjem etter jobb.

Toget tar alle med, i vissheten om målet:

Å tjene menneskene, så de kan dyrke og bo,

Og være en frukt for landet,

De som lever i fruktbarhetens lys.

BARN

Jeg så dette barnet, og trøstet barnet.

Som Jerusalem er en mor, og trøster sine,

Trøstet jeg denne fuglen med avklipte vinger.

Jeg gav den et glass vann, og nye vinger.

Så velsignet jeg barnet, mitt elskede barn.

Hva kan jeg ellers gjøre som gammel i Jerusalem?

 

Blomst fra Israel-Ill.

ANSIKT TIL ANSIKT – 5/14 (s.11-13) *Sigve Lauvaas

Bestemor og Turid

11.

VEIBYGGER

Jeg bygger vei

For å komme til deg,

For å se deg mer.

Jeg bygger i eget land,

Og skal over grensen

En gang.

Jeg bygger, bestiger,

Og snegler meg frem

Til mitt eget hjem.

Jeg bygger mot stjerner,

For alle jeg favner,

For store og små.

Så treffes vi snart

Og danser i ring,

Ansikt til ansikt

I nordavind.

NETTER

Nettene kommer.

Og hungeren kjennes

Så underlig, rar.

Jeg måler meg selv under stjerner

Og merker at tiden går.

Jeg er et villgras, en lyngblomst,

Og du er en lilje, min drøm.

Jeg vandrer i praktfulle netter

Og våkner i kongens sal.

Her møter jeg en utvalgt prinsesse.

Gud, hjelp for en yndig dag.

Mitt liv triumferer som månen

I ring rundt alt som er skapt.

I mine hender er skrevet

Navnet jeg tenker på.

For evig skal ditt ansikt lyse.

Vår kjærlighet skal aldri dø.

12.

OPP I HØYDEN

Hver morgen triumferer jeg.

Livet selv triumferer.

Jeg er lykkelig, og jeg lever

Som et hjertebarn

Med hender og føtter.

Jeg tenker: Kjære Gud.

Hva skal jeg si? Mitt hjerte jubler.

På min panne lyser solen.

Og jeg fanger ditt blikk.

Jeg ser over fjellet, over fjorden

Til en ny soloppgang.

LEVE

Jeg skal ikke dø.

Jeg har en vilje av liv

Som skaper liv,

Som bærer meg fram.

Jeg kan ikke leke fremmed.

Jeg er her nå, og har et hjem

På andre siden av fjorden.

Jeg lever virkelig,

Og skal fullføre løpet.

Jeg lytter til vinden, lytter

Etter liv i skogen.

Våren kommer sakte

Og presser knopper og blad.

Jeg ser furer i håndflaten.

Mitt navn er skrevet der.

Å ønske hundre år, er stort.

Livet er en morgengave.

Gud velsigner oss med lepper

Som priser hans navn,

Og englene er øyenvitner.

13.

UTSTILLING

Fuglene er på utstilling

Som mennesker

Og trær.

Vi ser på hverandre.

Vi ligner mest på oss selv.

Ingen er som oss,

Og signaturen er vårt liv.

Hver dag glimter vi forbi vinduet,

Forbi speilet i gågaten.

Vi går på scenen hver dag

For å utmerke oss.

Vi gir oss til kjenne.

Vi er den vi er. Ingen skygge

Fra fortiden, men et åpent ansikt.

Vi er som bilder, kunst.

Veiene er dekket av kunst.

Når jeg legger meg ser jeg bilder

Fra galleriet:

Alle menneskene som synger

Og hilser adjø,

Før de drar hjem.

ROMMET

Med undring går jeg gjennom rommet,

Svever i rommet, betrakter

Alt som henger på veggen, og møbler.

Rommet er fullt opp av ånd, ordene

Beveger meg, får meg til å se lyset

Som flyter i rommet, gjennom alt.

Og ute flyter havet fra verdenshjørne til verdenshjørne.

Mitt hav seiler med meg, stille, mens klokkene tikker.

Og kloden går på hjul rundt solen, rundt

Alle mennesker som lever.

Og jeg er i rommet, et øye, et frø.

Jeg undres over skapelsen.

Alle ordene får meg til å stige som solen, stige.

Jeg forstår hvor liten jeg er i det blå rommet.

Jeg lever uten grenser.

  

ANSIKT TIL ANSIKT – 5/14 (s.8-10) *Sigve Lauvaas

Illustrasjon-Blomst

8.

VIN

Vi drikker vin med øyner

I måneklare netter.

Vi drikker våre lyster

I gammel kirkeskatt.

Når havet flør, vi sover

Og glemmer sorg og smerte.

I horisonten ser vi

En solstreif i et tre.

Vi svømmer, og vi drikker

Det vann som du oss skjenkte.

Nå svaier flagg og skjorte.

Vi hilser deg, god dag.

BLOMST

De bleke måneblomster

Som skinner høyt i sky,

De varmer oss om natten.

I drømmer er de gull.

Vi plukker disse blomster,

Og gir hverandre kyss.

Det lyser i en sommer

Av blåveis, klokkelyng.

Det er et stort mirakel

Med blomster i vår eng.

Et eventyr på jorden

Å stråle frem som dem.

Jeg lengter i min hage

At våren snart er her.

Se, blomster er en gave,

Som barn og stjernetrær.

Nå skinner sol og måne,

Og blomster i min hatt.

Gud, hjelpe meg å leve

Som deg, min kjære skatt.

9.

LEVER

Hvor mange av dem jeg kjente

Lever i dag, leser,

Følger med i det daglige?

Mange kysser støvet før tiden?
Det gjelder de svake

Som står på terskelen,

Som står på broen og vinker.

Hvor mange lever lenger

Enn sitt korte liv?
Det må jo ta slutt en gang.

Vi har ingen visshet om alt bak forhenget.

Vi seiler i medvind nå,

Men brått kan stormen komme.

Livet må vi ikke innskrenke.

Det er for dyrebart.

Vi må leve tappert, og ta imot utfordringene.

Alt er gitt oss av Gud,

Så vi kan se veien i perspektiv.

ADJØ

Adjø, så lenge

Alle dere som sitter på steingarden

Og venter at noe skal skje.

Det skjer noe hvert sekund.

Vi kan skrive det på himmelbuen

Og vekke stjernene.

Takk for nå. Takk i det endeløse.

Tidens jag fortsetter, og vi er sårbare

Og trenger en amme.

Enten vi sover eller er våkne, må vi søke mening.

Ordene forteller visdom,

Og lyset kommer inn i vårt hjerte.

Den dypere sannhet er vår trøst.

Adjø, så lenge.

10.

LYTT

Vi lytter til vinden.

Lytt til de levende.

Spring frem or graven.

Omfavn din neste.

Omfavn de levende.

Vi er bare gjester.

Snart hviler vi stilt

Arm i arm, arm i arm.

Lytt til de tusen som flykter

Fra krigen, fra alt.

Vi lytter til åndedraget,

Og ser forbrytelsen.

Det biter og klorer i oss.

Pilene stikker. Ordene

Blir ikke hørt.

Våre liv går tapt i vinden.

Hjelp, vi dør.

Våre arme hjerter visner,

Fortæres av mold,

Før solen kommer igjen.

DANS

Jeg danser, dans.

Jeg prøver å danse med favntak

Rundt hele jorden.

Jeg ser mine små danse

Etter vinden.

Dans med øyner og sjel.

Skjønnheten våker, stråler mot oss.

Dans mønster i bildet.

Dans til vingene åpner seg.

Vi flyr, vi flyr.

Dans som en tallerken, en sol

Over hele verden, til evighet,

Med hendene fulle av blomster.

  

6 år - en naturelsker.